Fremmedvann
Kartlegging og effektiv fjerning av fremmedvann
Hva er fremmedvann?
Fremmedvann er en samlebetegnelse på uønsket vann i avløpsnettet.
Generelt skiller vi på to hovedtyper fremmedvann: nedbørsbetinget og ikke-nedbørsbetinget. Nedbørsbetinget fremmedvann kan for eksempel være takvann, overvann fra parkeringsplasser, innlekk av elver som stiger ved nedbør o.l. Eksempler på ikke-nedbørsbetinget fremmedvann er tidevann, vannlekkasjer, konstant grunnvannsinnlekk o.l.
Fremmedvann fører til en høy belastning på ledningsnettet, og leder ofte til overbelastninger som forårsaker miljøskadelige overløp hvor urenset kloakk slippes rett ut i naturen. I tillegg til overløp forårsaker fremmedvann et kraftig overforbruk av strøm ved pumpestasjoner, samt unødvendig slitasje på pumpene, noe som koster kommunen (skattebetalere) unødvendig penger. Det er ikke uvanlig for renseanlegg i Norge å ha så mye som 60% fremmedvann på årsbasis.
Fremmedvannssøk i 3 faser
1. Grovsøk (ca. 6-8 mnd)
Ofte starter vi en målekampanje med et såkalt grovsøk.
Et grovsøk har til hensikt å danne en grov oversikt over et område med mistanker om mye fremmedvann.
Her benyttes større målesoner, for å se i hvilke delområder man har mest fremmedvann. Denne informasjonen brukes da til å se hvor det er mest hensiktsmessig å søke videre, med hensyn på optimal bruk av ressurser.
2. Finsøk (ca. 6-8 mnd)
Når vi har fullført et grovsøk kan vi gå videre med et såkalt finsøk i de mest kritiske områdene. Det gjøres ved å dele disse inn i mindre målesoner. Hensikten med et finsøk er å isolere kildene nok til at vi kan se tydelig hvor det er behov for tiltak, og hva slags tiltak det er behov for.
3. Ettermåling (ca. 3-4 mnd)
Når man har satt inn tiltak på bakgrunn av resultatene fra finsøket, er det viktig å gjennomføre en ettermåling for å kontrollere at tiltakene har hatt ønsket effekt. Ettermåling gjøres for å gi en god dokumentasjon på effekten av tiltaket. Ettermåling brukes også for å se om det er behov for ytterligere tiltak eller om man kan friskmelde sonen.
Hvordan kartlegge fremmedvann?
En målekampanje for å kartlegge fremmedvann foregår i tre faser: grovsøk, finsøk og ettermåling.
Nedbørsmengder og fremmedvannsmengder har IKKE en lineær sammenheng, og ulike nedbørshendelser påvirker ledningsnettet svært ulikt. Derfor er det viktig at man har samlet inn data fra flere ulike nedbørshendelser, slik at man kan danne seg et helhetlig bilde av situasjonen i et område. Videre må man også ha gode tørrværsdata, slik at man kan vurdere påvirkningen av ikke-nedbørsbetinget fremmedvann, samt få et godt grunnlag å sammenligne data fra nedbørshendelser med. En målerunde tar derfor typisk mellom 6-12 måneder, avhengig av været.